Når barnet blir skuffet.

Desember er en magisk måned — men også en måned der det kan kjennes ut som veldig mange fallgruver. 😅

Rampenissen, adventskalenderen, pepperkaker som brenner seg. gaver som ikke var “helt riktige”, barn som sammenligner med hva andre får, and the list goes on...

Og plutselig kan du stå der og kjenne: “Er ingenting eg gjør godt nok? Ser de ikkje alt jeg prøver på? Hvorfor blir det slik? Hvordan kan eg gjøre det rett?”🤔

Har du kjent på det kanskje?

Du er ikkje aleine.

Men her er en befriende sannhet: Barnets skuffelse handler ikkje om deg. Den handler om deres opplevelse, forventning, fantasi og indre verden.

Barn blir skuffet fordi:

✨ de har gledet seg lenge

✨ de har forestilt seg et annet scenario

✨ hjernen deres lever i magi og muligheter

✨ de har ikkje erfaring nok til å regulere forventningene sine

✨ følelsene deres er sterke, ekte og umiddelbare

Det betyr ikkje at du feilet. Det betyr at barnet ditt har et levende, håpefullt indre liv. Og det er jo nydelig. 🌸

Men hvorfor gjør det så vondt for oss?

Fordi mange av oss bærer på en gammel indre historie:

" Hvis noen blir skuffet, er det min skyld. Eg må unngå andres negative følelser. Eg må gjøre alle fornøyde. Eg er ansvarlig for stemningen. Hvis de ikkje er glade, betyr det at jeg ikkje er nok."

Dette sitter ofte i både nervesystemet og underbevisstheten — skapt av barndomserfaringer, familiemiljø, forventninger, roller og usynlige regler vi en gang lærte for å føle oss trygge.

Og derfor kan barnets skuffelse føles som kritikk, selv når det ikkje er det.

Det handler om det som skjer i oss, de ubevisste tankene, historiene vi forteller oss selv og minnene.

💡 Her er den mest frigjørende setningen: “Mitt barn har en følelse — det handler ikkje om meg”

La den synke inn.

Barnet ditt sier ikkje: “Du er en dårlig forelder.”

De sier: “Dette ble ikke som eg håpet.”

Det er en enorm forskjell.

Så hva gjør du i øyeblikket?

1️⃣ Pust før du svarer. La kroppen få bli med.

2️⃣ Gi følelsen plass. “Åh… du hadde sett for deg noe annet. Det gir mening.”

3️⃣ Ikkje bortforklar, rettferdiggjør eller forsvar. Det er ikkje en logikk-situasjon.

4️⃣ Ikkje ta ansvar for følelsen — bare hold den. Du er støtte, ikkje årsak.

5️⃣ Minn deg selv på: “Eg skaper trygghet, ikkje perfeksjon.”

Når du ikkje tar det personlig, skjer magien: Barnet får lov til å være heile seg. Du får lov til å være heile deg.

Og kjærligheten mellom dere får blomstre. 💜

Og vet du hva? Barn trenger ikkje perfekte tradisjoner. De trenger trygghet i følelsene sine — også de skuffede.

Det barna husker om desember er aldri detaljene: Det er tryggheten, stemningen, blikkene, nærheten, roen.

De husker hvordan det føltes å være seg — hos deg.

Så ta dette med deg gjennom jula: Barns skuffelse betyr ikkje at du har gjort noe galt.

Det betyr at du har gitt dem nok trygghet til å føle det som er ekte.

Og det er en gave ingen nisse kan levere.✨