Har du noen gang tenkt på hvorfor vi foreldre er så forskjellige, og reagere på så ulike ting?

Tanken som "Hvorfor blir jeg så trigga av dette?" kan dukke opp når barnet ditt roper, protesterer, eller bare vil ha på seg pysj hele dagen.

Velkommen til det magiske (og noen ganger frustrerende) stedet der barna våre er seg selv, og vi… tolker alt mulig rart.

Og midt oppi dette, som til tider kan føles kaotisk, ligger en gyllen mulighet til frihet ✨ Til å slippe å ha den reaksjonen som kommer ulmende eller som lyn fra klar himmel, og dermed kunne være mer av den vi virkelig ønsker være.

👉 Vi tolker – fordi vi er mennesker

Når barnet ditt sier “Jeg hater deg!”, eller “Du er slem!”, hva skjer inni deg da?

For mange av oss er det som om noen trykker på en gigantisk rød knapp. Ikke fordi barnet vårt faktisk hater oss (spoiler: det gjør de ikke!), men fordi vi gir det mening. Ofte mening som stammer fra:

🌿 Vår egen barndom

🌿 Gamle mønstre vi har lært

🌿 Ubevisste frykter som: “Hva om barnet mitt blir en sånn som aldri takler motstand?” eller “Hva om jeg er en dårlig mor?”

Vi ser dem – gjennom våre egne briller 💡

Forestill deg at du har på deg briller med fargede glass. De glassene er formet av hvordan du ble møtt som liten.

• ✨ Ble du trøstet eller straffet når du var lei deg?

• ✨ Hadde du plass til å være sint, frustrert, glad, sårbar?

• ✨ Hva husker du av ting som du ikke vil de skal oppleve?

Disse erfaringene lever fortsatt i deg – og de farger måten du oppfatter barnet ditt på i dag.

Når du kjenner på redsel for at barnet ditt ikke skal passe inn, eller ikke prestere godt nok på skolen, eller hva det må være, så handler det om verdien du har med deg og bagasjen din.

Når datteren din gråter fordi du ga feil kopp, og du kjenner irritasjonen boble opp... kanskje det ikke bare handler om koppen. Kanskje det handler om at ingen hadde plass til dine følelser da du var liten?

Det er ikke vår feil – men det er vårt ansvar 🦋

Dette handler ikke om skyld. Dette handler om nøkkelen til ekte frihet – for deg og barnet ditt. For når vi begynner å skille mellom det som faktisk skjer, og det vi legger i det, da begynner magien.

✨ Vi kan gå fra:

• “Han er respektløs!”
  til

• “Han prøver å uttrykke seg, men mangler verktøy.”

✨ Vi kan gå fra:

• “Hun manipulerer meg med krokodilletårer”
  til

• “Hun trenger å bli møtt og rommet akkurat nå.”

✨ Vi kan gå fra:

• “Tenk om han ikke får venner eller passer inn"
  til

• “Han har sin egen unike reise, jeg kan romme og holde det som måtte dukke opp.”

🌸 Så hva kan du gjøre?

• 1) Stopp og pust – når du kjenner en reaksjon komme, gi deg selv 5 sekunder. Det er ikke krise.

• 2) Spør deg selv: Hva tror jeg dette betyr? Og hvor kan den tolkningen komme fra?

• 3) Normaliser følelser – både dine og barnets. “Det er lov å føle. Vi øver sammen.”

• 4) Snakk med den lille deg – den som kanskje ikke ble møtt da. Hun trenger kjærlighet, ikke kritikk.

• 5) Le litt mer – humor hjelper! “Så det var liv eller død å ha på seg den kjolen i dag, ja…”

Fordi...

Barna våre trenger ikke perfekte foreldre. De trenger ærlige, bevisste og kjærlige foreldre som tør å kjenne etter, si unnskyld, og som tar av seg brillene nå og da for å virkelig se barnet – og seg selv.

Og du? Du gjør en magisk jobb. Selv når du føler deg helt lost i tolkningens jungel 💛