Forestill deg:

Du våkner med en uro i magen. Barna maser, frokosten er ikke i gang, og du kjenner det: den indre spenningen, den gamle stemmen som sier “nå går det skeis igjen”.

Men i stedet for å skyve det unna, stopper du opp. Du kjenner etter. Og du vet – “jeg er i sympatisk nå”.

Du kjenner kroppen din, du vet hvor du er i nervesystemet ditt. Og det betyr: du vet hva du trenger. 💡

Dette er kraften i å forstå nervesystemet ditt.

Det er som å ha et kompass i kaoset. Et kart hjem til trygghet. Til deg.✨

Nervesystemets tre hoveddeler:

I følge polyvagal teori finnes det tre hovedtilstander nervesystemet vårt beveger seg mellom:

🌿 Ventral vagal – trygghet og forbindelse

Her føler du deg trygg, åpen, kreativ og tilstede. Du har tilgang til empati, kjærlighet, glede og løsninger. Her skjer ekte kontakt – både med deg selv og barna dine.

🌿 Sympatisk – kamp eller flukt

Når du havner her, aktiveres kroppen for overlevelse. Du kjenner deg irritabel, anspent, overveldet, eller du føler at du må fikse alt nå. Tankene løper. Du føler deg alene.

🌿 Dorsal vagal – kollaps og frakobling

Her trekker systemet seg tilbake. Du kan føle deg tom, sliten, nummen eller overveldet. Det er som om lyset inni deg har blitt dempet. Du fungerer – men du lever ikke fullt.

Hvorfor skjer dette?

Ureguleringene våre er ikke et tegn på at noe er galt – de er et uttrykk for hvordan kroppen vår har forsøkt å beskytte oss.

De ble formet tidlig.

Kanskje ingen møtte følelsene dine med ro og trygghet da du var liten.

Kanskje det var mye brudd på tilknytning, mye uro, kanskje følelsene dine ble gjort feil eller usynlige.

Da lærte nervesystemet ditt å overleve – ikke å føle seg trygg.

Men her er det vakre:

Nervesystemet ditt er plastisk. Det kan forandres. Det kan heales. 💜

Og det starter med bevissthet – og pust.

Pust inn gjennom nesen på 7.

Pust ut på gjennom munnnen på 8. (som om du skal blåse ut ett lys)

Det virker kanskje lite.

Men det er revolusjonerende.

Når du gjør det jevnlig, roer du ned kamp/flukt-systemet og inviterer ventral vagal trygghet inn. Og hver gang du gjør det, sender du signalet:

"Det er trygt å være meg. Det er trygt å føle. Jeg trenger ikke bære alt alene."

Hva skjer når du gjør dette over tid?

🦋 Du begynner å gjenkjenne mønstrene dine – og velge annerledes.

🦋 Du slutter å ta alt personlig – og forstår at det handler om regulering, ikke om feil.

🦋 Du roper mindre og kobler mer. Ikke fordi du prøver hardere, men fordi du har verktøy.

🦋 Du blir trygghet for barna dine, ikke ved å være perfekt, men ved å være regulert.

🦋 Du rydder plass til deg selv – og lever med mer rom, pust og mening.

Konkrete øyeblikk som endres:

🌸 Barnet ditt kaster noe i gulvet. I stedet for å eksplodere, legger du hånden på hjertet, puster inn på 7, ut på 8 – og henter deg selv hjem før du møter barnet.

🌸 Du merker at du er på vei inn i nummenhet etter en lang dag. Du skrur av skjermen, setter deg ved vinduet og puster – og kjenner energien gradvis komme tilbake.

🌸Du føler deg sviktet eller alene i parforholdet, og i stedet for å gå i frys eller forsvar, kjenner du etter: “Jeg er i dorsal nå.” Og du velger å være snill med deg selv.

Dette er ikke selvhjelp i quick-fix-form.

Dette er dyp transformasjon – ett bevisst pust, ett regulert øyeblikk om gangen.

Du er ingenting galt med deg. Du er formet. Og du kan formes på nytt. 🔥

Så neste gang du kjenner kaoset krype inn:

Pust inn gjennom nesen på 7.

Pust ut gjennom munnen på 8.

Du er her. Du er trygg. Du er kjærligheten både du og barnet ditt trenger. 🙏